Over himmel til himmel p en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For n til sist g til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har skt ly for en sol
Som omsider vil mrkne med den evige natt
Og hindre en verden i () blomstre og gro
Se der i yets satire
Hvor rester av godhet jages p flukt
Og vindes vekk i en pen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i rvken dis
Himmelhyt, vandrende over sin stjerne
Skottende p en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som sdde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn
