Eg heiter H嶡rd Hedde og eg er s堶en ein kar
no vil eg bort 堧ifta meg og rydja meg en gard.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Eg heiter H嶡rd Hedde og eg bur oppunder nut.
No vil eg bort 堧ifta meg, eg vil'kje ganga gut.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Garden den er liten, men skogen den er god.
Der heve eg to furer, og dei skal st堩 ro.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
N岠borni dei vert mange, og skuldi aukar p劳堨øgg eg ned den eine, den andre ho lyt st宊Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Men n岠me verte gamle, og kvar skal hava sitt
s堨øgg eg ned den andre, og d堥r skogen kvitt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Det var no ikkje undrats att H嶡rd totte vondt
han reiste ifr堬anjei den mørke hauste natt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Han reiste ifr堬anjei, og d堶ar jenta fest,
men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
