Dine yne nar meg
Du ser mey
Yjennom lys og dimmet mrke
Slik en endels reise
Fra min sjels uendeligher
Vil dette li en reise
Fjernt hinsides alt liv ?
Ingen tegn meg skjenkes
Men fortsatt leder du meg
Jeg faller, vil ikke e
Til sist, i uvisshet legger
Du meg ned pa dysterhetens sletter
Mine yne vil aldri vaere lindet igjen
Han faller, uten tale
I hans tausher lar jeg ham synke ned
P de s dystre sletter
I hans sjel, en fred
Talte trolldoms ord
Slynges hen til dydene
Ved dette ensomhetens yelikk
